Lenge siden jeg har fått postet nå visstnok, men da er det godt at det blir gjort igjen ;)
Nå er jeg hjemme i Bergen etter gresk-eksamen, og er dermed ferdig med det tøffeste året på teologi (håper jeg ;)), og nyter livet. For de som lurte, ser jeg ut på en blå himmel, og det har ikke regnet siden jeg kom hjem på lørdag. Det har derimot vært nydelig vær, og veldig varmt! Noen som er overrasket? Ikke jeg ;) Er jo trossalt Bergen!
Kjenner det er utrolig godt å ha ferie, for det har vært et hektisk halvår, så jeg kommer til å prioritere å puste i ferien, og det er jo positivt!
Ellers har jeg tenkt på en SMS jeg fikk fra en jeg kjenner for et par år siden, som jeg blir stadig minnet på, og den tenkte jeg å dele med dere:
Se ikke på andre, og bli irritert,
Se ikke på deg selv, og bli deprimert,
men se på Jesus og bli inspirert!
Nyt sommeren (og vinden i Stavanger for dere som er der ;))!
Plutselig kan det skje noe her inne igjen, så følg med ;)
17 juni, 2009
18 mai, 2009
Gratulerer med gårsdagen
Halloen!
Gratulerer med gårsdagen!
Jeg synes det er kjekt med 17.mai, men det er ikke det denne bloggen skal handle om. Jeg satt igjen med en liten betraktning:
Vi går rundt og sier "gratulerer med dagen" til hverandre, selv om ikke vi har bursdag!
Det er jo fordi Norge har bursdag (som de ville sagt i barnehagen). Og hvem er Norge? Norge er oss!
Vi er I Norge, og på samme måte blir vi vel I Jesus hvis vi er kristne?
Og hvis vi jubler mye på 17.mai, så har vi vel grunn til å juble enda mer egentlig? Vi er jo I Jesus!
Rom 6,11: "På samme måte skal dere regne dere som døde for synden, men som levende for Gud i Kristus Jesus."
Gratulerer med gårsdagen!
Jeg synes det er kjekt med 17.mai, men det er ikke det denne bloggen skal handle om. Jeg satt igjen med en liten betraktning:
Vi går rundt og sier "gratulerer med dagen" til hverandre, selv om ikke vi har bursdag!
Det er jo fordi Norge har bursdag (som de ville sagt i barnehagen). Og hvem er Norge? Norge er oss!
Vi er I Norge, og på samme måte blir vi vel I Jesus hvis vi er kristne?
Og hvis vi jubler mye på 17.mai, så har vi vel grunn til å juble enda mer egentlig? Vi er jo I Jesus!
Rom 6,11: "På samme måte skal dere regne dere som døde for synden, men som levende for Gud i Kristus Jesus."
09 mai, 2009
Trodde jeg skjønte...
Merker at Gud jobber en del i meg for tiden, og det er veldig godt. Det høres kanskje litt rart ut, men heng med meg, så skal jeg prøve å forklare det etterhvert ;)
For greien er at jeg har vært kristen veldig lenge, men jeg fant ut nå i det siste at jeg faktisk ikke helt har skjønt hva Guds kjærlighet faktisk dreier seg om. Det står mye i Bibelen om hvor høyt Gud faktisk elsker oss. Dette har jeg visst lenge i hodet, men det har liksom ikke gått ned i hjertet (Den lengste avstanden i universet er forresten fra hodet til hjertet).
Det at Gud elsker oss, og det at Gud elsker meg, en skikkelig klisjesetning. Det blir liksom litt for stort til å fatte. Det blir litt for stort å forstå hva det faktisk betyr.
Det står i 1.joh 4.8 at "Gud er kjærlighet"
I dagens samfunn tror jeg ikke vi helt skjønner hva kjærlighet er. Det blir så utrolig stor fokus på kroppslig kjærlighet (gresk: eros), og at kjærlighet er nesten ensbetydende med sex. OG det er veldig skummelt, fordi kjærlighet er så utrolig mye mer. På gresk har de brukt et ord (agape) (bibelen er skrevet opprinnelig på gresk og hebraisk) som handler om den selvoppofrende kjærligheten: At du ønsker den andre personen så godt at du gjør hva som helst for at den personen skal ha det bra.
I joh 15,13 står det: "Ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for sine venner".
Jeg tror det er det det handler om.
Jeg har liksom forstått enda mer av at Gud ikke bare reddet oss for å redde oss, men at han faktisk gjorde noe mer enn det. Vi satt i kollokviegruppen og leste 1.kor 1,21 der det på norsk står "For da verden ikke brukte visdommen til å kjenne Gud i hans visdom, besluttet Gud å frelse dem som tror, ved den dårskap som vi forkynner"
Ordet som er brukt for besluttet her, er "evdokæsen" som betyr at Gud gledet og frydet og var fornøyd med å frelse oss som tror. Det var ikke noe Han gjorde fordi Han så seg tvunget eller nødt til det. Han gjorde det fordi Han ville. Fordi han så sin glede i å gjøre det, og han ble glad når han kunne redde oss. Dette er liksom temmelig stort!
Så greien med kr.dommen er ikke at vi skal prestere og gjøre gode ting, og være snill mot alle for å komme til himmelen. Greien er at Gud fant sin glede i at han ville redde oss, og gi oss tilbudet om å få lov til å henge med ham, siden vi faktisk ikke klarer å leve livene våre perfekt. Han tvinger oss ikke, men det er et tilbud. Velger vi å ta imot?
For min del ønsker jeg å følge Gud og bli bedre kjent med ham FOR å bli bedre kjent med ham, og ikke ha noen baktanker med det, eller bruke tiden med Gud for å oppnå noe. Da merker jeg det fort blir prestasjon. Jeg ønsker å fylles med en enda større lengsel etter Gud, og søke Ham for å søke Ham. For Han ønsker å henge med meg. Gud som har skapt hele universet og hele verden og over 6 mrd mennesker som lever idag ønsker å henge med meg. Det er stort!
Det har jeg lyst til bruke livet mitt på!
Jeg tror at kallet i livet mitt (veldig rart ord, men betyr altså hva jeg tror Gud ønsker at jeg skal bruke livet på), er å elske Gud, ikke prestere. Det er så fort gjort å gå i den fellen at en skal ordne og fikse ting og gjøre folk fornøyde.
Jeg tror Han kaller deg til samme!
Ønsker du å lese mer om dette fra en mann som klarer å formulere seg litt bedre enn jeg klarte nå, så anbefales boken "veivisere" av Magnus Malm, spesielt hvis du ønsker å være en leder i en kristen sammenheng, men også hvis du ikke skal være det.
Guds velsignelse!
For greien er at jeg har vært kristen veldig lenge, men jeg fant ut nå i det siste at jeg faktisk ikke helt har skjønt hva Guds kjærlighet faktisk dreier seg om. Det står mye i Bibelen om hvor høyt Gud faktisk elsker oss. Dette har jeg visst lenge i hodet, men det har liksom ikke gått ned i hjertet (Den lengste avstanden i universet er forresten fra hodet til hjertet).
Det at Gud elsker oss, og det at Gud elsker meg, en skikkelig klisjesetning. Det blir liksom litt for stort til å fatte. Det blir litt for stort å forstå hva det faktisk betyr.
Det står i 1.joh 4.8 at "Gud er kjærlighet"
I dagens samfunn tror jeg ikke vi helt skjønner hva kjærlighet er. Det blir så utrolig stor fokus på kroppslig kjærlighet (gresk: eros), og at kjærlighet er nesten ensbetydende med sex. OG det er veldig skummelt, fordi kjærlighet er så utrolig mye mer. På gresk har de brukt et ord (agape) (bibelen er skrevet opprinnelig på gresk og hebraisk) som handler om den selvoppofrende kjærligheten: At du ønsker den andre personen så godt at du gjør hva som helst for at den personen skal ha det bra.
I joh 15,13 står det: "Ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for sine venner".
Jeg tror det er det det handler om.
Jeg har liksom forstått enda mer av at Gud ikke bare reddet oss for å redde oss, men at han faktisk gjorde noe mer enn det. Vi satt i kollokviegruppen og leste 1.kor 1,21 der det på norsk står "For da verden ikke brukte visdommen til å kjenne Gud i hans visdom, besluttet Gud å frelse dem som tror, ved den dårskap som vi forkynner"
Ordet som er brukt for besluttet her, er "evdokæsen" som betyr at Gud gledet og frydet og var fornøyd med å frelse oss som tror. Det var ikke noe Han gjorde fordi Han så seg tvunget eller nødt til det. Han gjorde det fordi Han ville. Fordi han så sin glede i å gjøre det, og han ble glad når han kunne redde oss. Dette er liksom temmelig stort!
Så greien med kr.dommen er ikke at vi skal prestere og gjøre gode ting, og være snill mot alle for å komme til himmelen. Greien er at Gud fant sin glede i at han ville redde oss, og gi oss tilbudet om å få lov til å henge med ham, siden vi faktisk ikke klarer å leve livene våre perfekt. Han tvinger oss ikke, men det er et tilbud. Velger vi å ta imot?
For min del ønsker jeg å følge Gud og bli bedre kjent med ham FOR å bli bedre kjent med ham, og ikke ha noen baktanker med det, eller bruke tiden med Gud for å oppnå noe. Da merker jeg det fort blir prestasjon. Jeg ønsker å fylles med en enda større lengsel etter Gud, og søke Ham for å søke Ham. For Han ønsker å henge med meg. Gud som har skapt hele universet og hele verden og over 6 mrd mennesker som lever idag ønsker å henge med meg. Det er stort!
Det har jeg lyst til bruke livet mitt på!
Jeg tror at kallet i livet mitt (veldig rart ord, men betyr altså hva jeg tror Gud ønsker at jeg skal bruke livet på), er å elske Gud, ikke prestere. Det er så fort gjort å gå i den fellen at en skal ordne og fikse ting og gjøre folk fornøyde.
Jeg tror Han kaller deg til samme!
Ønsker du å lese mer om dette fra en mann som klarer å formulere seg litt bedre enn jeg klarte nå, så anbefales boken "veivisere" av Magnus Malm, spesielt hvis du ønsker å være en leder i en kristen sammenheng, men også hvis du ikke skal være det.
Guds velsignelse!
08 mai, 2009
Du vet du har lest for mye gresk når du...
Da skriver jeg mitt 101. innlegg på bloggen, så det er ikke gale. Har store planer for et litt mer seriøst innlegg etterhvert, men foreløpig får det holde med en betraktning fra gresktimen idag:
- Du vet at du har lest for mye gresk når du begynner å le etter mønsteret fra relativpronomene
ho ho hå hu
hos hon hå hu
he hen he hes
hoi hus hois hån
hai has hais hån
ha ha hois hån
Så langt har det heldigvis ikke gått, så får vi håpe at det ikke gjør det heller ;)
Ha en flott helg!
- Du vet at du har lest for mye gresk når du begynner å le etter mønsteret fra relativpronomene
ho ho hå hu
hos hon hå hu
he hen he hes
hoi hus hois hån
hai has hais hån
ha ha hois hån
Så langt har det heldigvis ikke gått, så får vi håpe at det ikke gjør det heller ;)
Ha en flott helg!
16 april, 2009
I've seen enough to know
Halleon!
Da sitter jeg og skriver oppgave på hjemmeeksamen. Og av en eller annen merkelig grunn blir det et blogginnlegg. Kanskje fordi jeg begynner å bli lei (har 400 ord igjen jeg må skrive), men jeg tror det er fordi det var en sang som gjorde noe med meg mens jeg satt og jobbet:
Chris Tomlin - With me:
I open my mouth
And You speak for me
You moved the mountain
And rolled back the sea
And I will not be afraid
I will never be ashamed
For You are with me
You are with me
And I've seen enough to know
That You're my only hope
I don't want to go
If You're not with me
If You're not with me
You open Your hand
And You reach for us
You are the motion
Of the universe
And I will not be afraid
I will never be ashamed
For You are with me
You are with me
And I've seen enough to know
That You're my only hope
I don't want to go
If You're not with me x2
If You're not with me
I open my mouth
And You speak for me
You moved the mountain
And rolled back the sea
I've seen enough to know
That You're my only hope
I don't want to go x2
If You're not with me
(I've seen enough to know)
If You're not with me
And I will not be afraid
I will not be afraid
No, I will not be afraid
I will not be afraid
(I will not be afraid, I will not)
'Cause You are with me
Kjenner det spesielt er refrenger som gjør noe med meg, og kjenner at jeg ønsker å leve i det at jeg ikke ønsker å gjøre noe uten at Gud er med, for han er mitt eneste håp!
Da sitter jeg og skriver oppgave på hjemmeeksamen. Og av en eller annen merkelig grunn blir det et blogginnlegg. Kanskje fordi jeg begynner å bli lei (har 400 ord igjen jeg må skrive), men jeg tror det er fordi det var en sang som gjorde noe med meg mens jeg satt og jobbet:
Chris Tomlin - With me:
I open my mouth
And You speak for me
You moved the mountain
And rolled back the sea
And I will not be afraid
I will never be ashamed
For You are with me
You are with me
And I've seen enough to know
That You're my only hope
I don't want to go
If You're not with me
If You're not with me
You open Your hand
And You reach for us
You are the motion
Of the universe
And I will not be afraid
I will never be ashamed
For You are with me
You are with me
And I've seen enough to know
That You're my only hope
I don't want to go
If You're not with me x2
If You're not with me
I open my mouth
And You speak for me
You moved the mountain
And rolled back the sea
I've seen enough to know
That You're my only hope
I don't want to go x2
If You're not with me
(I've seen enough to know)
If You're not with me
And I will not be afraid
I will not be afraid
No, I will not be afraid
I will not be afraid
(I will not be afraid, I will not)
'Cause You are with me
Kjenner det spesielt er refrenger som gjør noe med meg, og kjenner at jeg ønsker å leve i det at jeg ikke ønsker å gjøre noe uten at Gud er med, for han er mitt eneste håp!
14 april, 2009
Påsken
Litt sent, men det får våge seg:
1.kor 15,20a: "Men nå er jo Kristus stått opp fra de døde!"
Hvis du vil ha noe å lese nå etter påsken, anbefales 1.kor 15!
God påske!
1.kor 15,20a: "Men nå er jo Kristus stått opp fra de døde!"
Hvis du vil ha noe å lese nå etter påsken, anbefales 1.kor 15!
God påske!
01 april, 2009
Svømming
Nå kommer blogginnleggene i en forrykende fart!
Idag var jeg og svømte, og det har jeg gjort 1-2 gang(er) i uken i ca 1,5 år. Pleier vanligvis å svømme med Gjermund, og en kompis til, men idag ble det slik at ingen av de kunne, så jeg trasket i vei. Etter å ha svømt lenge og vel, og gått inn i varmebassenget, kom jeg i snakk med en pensjonist som også pleier å svømme. Har ikke snakket med henne før, og noe av det første hun sa var at hun hadde lagt merke til hvor mye jeg hadde svømt, og berømmet meg for innsatsen. Uten at jeg hadde gjort noe som helst for å bli lagt merke til. Jeg synes det var underlig, men samtidig godt, for det minner meg om Gud, som legger merke til oss, og som ser oss. Og så har han sett oss hele tiden!
"Du så meg den gang jeg var et foster"
Sal 139,16a
Se og bli sett!
Idag var jeg og svømte, og det har jeg gjort 1-2 gang(er) i uken i ca 1,5 år. Pleier vanligvis å svømme med Gjermund, og en kompis til, men idag ble det slik at ingen av de kunne, så jeg trasket i vei. Etter å ha svømt lenge og vel, og gått inn i varmebassenget, kom jeg i snakk med en pensjonist som også pleier å svømme. Har ikke snakket med henne før, og noe av det første hun sa var at hun hadde lagt merke til hvor mye jeg hadde svømt, og berømmet meg for innsatsen. Uten at jeg hadde gjort noe som helst for å bli lagt merke til. Jeg synes det var underlig, men samtidig godt, for det minner meg om Gud, som legger merke til oss, og som ser oss. Og så har han sett oss hele tiden!
"Du så meg den gang jeg var et foster"
Sal 139,16a
Se og bli sett!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
